Kampen for sparebankmodellen

Bevar sparebankene

Sparebankene gir hvert år milliarder av kroner tilbake til lokalsamfunn over hele landet. Nå er sparebankmodellen til politisk behandling, og endringer som vurderes kan bety mindre støtte til både privatpersoner og idrett, kultur og frivillighet.

Nøkkeltall

60 % av bankens overskudd går tilbake til kunder og samfunn. Hjelp oss med å bevare dette.

  • 1,47 mrd. kr

    utbetalt i kundeutbytte for 2025

  • 1,5 mrd. kr

    til allmennyttige formål i 2026

jenter som spiller fotball

Saken kort fortalt

  • Sparebankene gir tilbake til samfunnet. Majoriteten av overskuddet går til kunder, lokalsamfunn og tusenvis av lag og organisasjoner.
  • Nå vurderes endringer i sparebankmodellen. Forslagene kan svekke eller på sikt true sparebankene slik vi kjenner dem i dag.
  • Konsekvensen kan bli mindre støtte til idrett, kultur, frivillighet og andre gode formål.
  • I over 200 år har sparebankene bidratt til levende lokalsamfunn. Det må vi ta vare på.

Disse endringene foreslås

Sparebankutvalget (NOU 2024:22) foreslår blant annet:

  1. Å gjøre det enklere å omdanne sparebanker til aksjebanker.
  2. Å fjerne samfunnskapitalens vern mot utvanning, slik at verdier bygget opp gjennom generasjoner havner hos private investorer etter et par runder med kapitalinnhenting (emisjoner).
  3. Å fjerne kundeutbytte som overskuddsdeling for kundene, eller flytte det fra overskudd til drift, som er det samme som å avskaffe kundeutbytte.
  4. Å endre på egenkapitalbevismodellen slik at en står igjen med en rekke ulemper, og ingen fordeler i beviset, noe som forsterker bevegelsen over til aksjebank.

Samlet sett vil dette gjøre stor skade på sparebankmodellen. Sparebankene blir aksjebanker, altså kjøpsobjekter som kan bli kjøpt opp og slås sammen. Til slutt forsvinner sparebankene. Det har skjedd i en rekke europeiske land som har gjort lignende endringer, for eksempel i Italia.

Dette kan igjen føre til at hovedkontor forsvinner, arbeidsplasser i distriktene forsvinner og at samfunnskapitalen forsvinner over i stiftelser som ofte sentraliseres og økende grad agerer som ren finansiell investor. Flyttes samfunnskapital over i stiftelser, vet vi fra dagens tall at det er betydelig lavere utdelingsgrad enn banker som deler ut direkte – slik de kan via dagens sparebankmodell.

Signer opprop – bevar sparebankmodellen

Mathopen IL har startet et opprop for å bevare sparebankmodellen på vegne av idrett, kultur og frivillighet.


Forskjellen på aksjebank og sparebank

I Norge finnes det to hovedtyper banker: forretningsbanker/aksjebanker og sparebanker.

  • Forretningsbanker eies av aksjonærer, og overskuddet går til eierne.
  • Sparebanker er delvis samfunnseid. En stor del av overskuddet går tilbake til kundene og lokalsamfunnet.

Derfor kan sparebankene hvert år støtte idrettslag, kulturtiltak, frivillige organisasjoner og andre prosjekter som skaper aktivitet og fellesskap der folk bor.

Hva står på spill?

Nå vurderes endringer i sparebankmodellen. Dersom sparebankene svekkes, kan det også redusere muligheten til å gi støtte til idrett, kultur, frivillighet og andre gode formål.

I over 200 år har sparebankene bidratt til utvikling og aktivitet i lokalsamfunn over hele landet. Det er denne modellen vi nå ønsker å bevare.

Slik fungerer sparebankmodellen

Illustrasjon hvordan sparebankmodellen fungerer

Slik fungerer en aksjebank

Illustrasjon på hvordan en aksjebank fordeler overskuddet

Ved sparebankmodellen går store deler av overskuddet til husholdninger og lokalsamfunn. I dag går 60% av overskuddet til samfunnets andel.

Myter og fakta

Påstand: Kundeutbytte er en trussel for frivilligheten

Fakta: Dette stemmer ikke. Kundeutbytte går ikke ut over gavene, og kundeutbyttebankene deler ut mer i gaver enn bankene uten kundeutbytte, når man ser på markedsandel. Den virkelige trusselen for frivilligheten er at sparebanker blir til aksjebanker som flytter pengene over i stiftelser. Alle tilgjengelige tall viser at stiftelser deler ut mye mindre enn banker som deler ut direkte.

Påstand: En krone kan bare brukes en gang

Fakta er: Man må se på hvor kronene brukes. I 2024 gikk 2 milliarder til kundeutbytte, 5 milliarder til gaver, og 10,2 milliarder ble liggende igjen som overskudd i stiftelser. Med andre ord kan gaver til frivilligheten mangedobles, helt uten å ta fra folk flest deres kundeutbytte.

Påstand: Kundeutbytte går på bekostning av gaver

Fakta: Faktiske tall viser at utdelingen av gaver har økt betydelig siden bankene fikk anledning til å ha kundeutbytte, i 2009. Det er ingenting som tilsier at det går ut over gaver.

Dette får vi til sammen

Kontakt

Ta kontakt dersom du har spørsmål eller innspill til saken.