– Det har kanskje aldri vært så vanskelig å skille mellom ekte og falsk informasjon. Derfor er det viktig å gjøre unge mer bevisste og gi dem tilgang til nyheter de kan stole på, sier Ada Bjøranger i Fvn UNG.
Fvn UNG er Fædrelandsvennens satsing for å engasjere unge i nyheter og samfunnsdebatt. Prosjektet er nå inne i sitt fjerde år og har siden starten fått støtte fra Sparebanken Norge.
De unge uteble
– Vi startet fordi unge var underrepresentert i avisen og samfunnsdebatten. Når vi ba ungdommer uttale seg, svarte mange at de ikke kunne nok, selv om sakene angikk dem direkte. De hadde en oppfatning av at andre visste bedre, forteller Bjøranger.
For å gi ungdom tilgang til troverdige nyheter begynte Fædrelandsvennen å tilby gratis avisabonnement til elever på videregående. Så langt har ti skoler fått tilbudet, og over 3500 ungdommer i Kristiansand, Mandal og Vennesla har et aktivt abonnement.
Overlesses av informasjon
En viktig del av prosjektet er å lære elevene hvordan journalister arbeider, og hva som skiller redaktørstyrte medier fra andre informasjonskilder. Bare høsten 2025 gjennomførte Fvn UNG 126 skoletimer, møtte rundt 1800 elever gjennom kurs og tok imot 18 klasser på redaksjonsbesøk.
– De fleste skjønner at det er forskjell på VG, NRK og TikTok, men ikke nødvendigvis hva forskjellen består i. Når vi forteller om Vær Varsom-plakaten og kravene til journalistikken, går det opp et lys for mange, sier Bjøranger.
En redaksjon for unge
Tre journalister jobber fulltid i Fvn UNG med å produsere nyheter og debattstoff for og med ungdom.
– Vi dekker ungdom på samme måte som sportsredaksjonen dekker sport. Skal vi få unge til å delta i samfunnsdebatten, må vi ta det som er viktig i deres liv på alvor, sier Bjøranger.
Hun forteller at mange ungdommer synes det er vanskelig å uttrykke meningene sine.
– Når vi spør hva elevene engasjerer seg i, kan det være vanskelig å få svar.
Men spør vi hvor mange som har irritert seg over noe i det siste, kommer hendene raskt i været. Plutselig har de masse å fortelle om alt fra kollektivtransport og fraværsgrenser til klima og miljø. De trenger bare litt hjelp til å få meningene frem.
Et hardere debattklima
I Opinions UNG2025-undersøkelse svarte 41 prosent at de var helt eller ganske enige i at de ikke kan si det de mener, fordi samfunnet er blitt for opptatt av politisk korrekthet. Bjøranger tror det harde debattklimaet i sosiale medier bidrar til at mange kvier seg for å ytre seg.
– Det kan være skummelt å si hva man mener når reaksjonene blir så sterke. Derfor er det viktigere enn noen gang å skape arenaer der unge kan diskutere, være uenige og møte hverandre med respekt. Jeg har inntrykk av at ungdommene selv lengter etter det.
Gjennom skrivekurs får elevene hjelp til å formulere egne meninger. Siden oppstarten har Fædrelandsvennen publisert over 200 debattinnlegg fra unge, mot rundt ti i året før prosjektet startet.
– Vi får inn mange gode og personlige tekster. Ungdommene har erfaringer og perspektiver som vi voksne ikke har, og som er viktige å få frem i samfunnsdebatten, sier Bjøranger.
Viktig for demokratiet
Prosjektleder Siri Andresen har vært med siden starten. Hun understreker at Fvn UNG er et ikke-kommersielt prosjekt, avhengig av økonomisk støtte utenfra.
– Støtten fra Sparebanken Norge har gitt oss viktig kontinuitet. Det tar tid å bygge relasjoner og tillit hos ungdommene, og den langsiktige støtten har gjort det mulig å utvikle prosjektet og nå stadig flere unge. Dette hadde vi ikke klart uten gode støttespillere, sier Andresen.
For Sparebanken Norge handler støtten også om noe så grunnleggende som å styrke demokratiet.
– Et av de viktigste fundamentene i samfunnet vårt er demokratiet. Da trenger vi unge mennesker som er godt informert, tenker kritisk og tør å engasjere seg. Fvn UNG bidrar til nettopp dette, og derfor er vi stolte av å støtte prosjektet, sier Trond Skjæveland i Sparebanken Norge.
Vil nå enda flere
– Det viktigste fremover er å fortsette med det som fungerer, samtidig som vi utvikler tilbudet. Vi ser blant annet et økende behov for kunnskap om kunstig intelligens og falske nyheter. Derfor videreutvikler vi kursene og involverer flere deler av redaksjonen, slik at vi kan nå enda flere elever, sier Bjøranger.