Et nytt kapittel er i ferd med å skrives i historien om «Det blå huset». Nylig inngikk Bergen og Hordaland Turlag (DNT) en leieavtale med Askøy kommune, som sikrer turlaget full råderett over huset de neste 40 årene. Leiekostnadene er på symbolske 0 kroner, mot at turlaget tar ansvar for oppgradering, drift og vedlikehold.

Skal pusses opp for millioner

Det innebærer blant annet å bygge nytt kjøkken og fellesarealer, skifte fasade og vinduer, fikse opp uteområdene og dessuten gi soverommene og toalettene et ansiktsløft. 4. juni ble det kjent at Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge Vest vil støtte dette prosjektet med 8 millioner kroner.

– Det er helt enormt bra! Det er dyrt for oss å pusse opp slike hytter, og vi er jo avhengige av tilskudd. Dette er et stort bygg, og når Sparebankstiftelsen dekker inn så stor del av budsjettet, gjør det at vi kommer raskt i gang. Målet er å få det opp å gå neste år, sier daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Merete Yndestad.

Fra tysk sykestue til gutteinternat

Historien om «Det blå huset» begynner under andre verdenskrig. Da den tyske okkupasjonsmakten etablerte Herdla flyplass i 1940 som en del av sitt «Festung Norwegen», ble bygningen oppført som sykestue for den tyske garnisonen. Etter krigen overtok Forsvaret anleggene på øya, og allerede i 1946 ble det etablert en Framhaldskole i de gamle brakkene.

Det som den gang het Herdla kommune besto, foruten fastlandet, av over 200 øyer. På disse øyene bodde det mennesker, men det fantes verken vei- eller broforbindelse mellom dem. Bare sjøen bandt dem sammen. For at barna fra øyene likevel skulle få gå på Framhaldsskolen, ble det opprettet internater, slik at de kunne overnatte på skolen fra søndag kveld til lørdag morgen.

Guttene på «Nordpolen»

Slik ble «Det Blå Huset» et gutteinternat. Bygningen fikk raskt kallenavnet «Nordpolen».

– Det var ikke fordi det var spesielt kaldt, men fordi det lå et stykke unna de andre skolebygningene, forteller Roger Fauskanger, som bodde på internatet på begynnelsen av 1960-tallet.

Fauskanger husker hvordan han i en alder av 15 år ankom med båten til Herdla. Der fikk han et rom i andre etasje, som han delte med en klassekamerat fra barneskolen. Rommet var spartansk innredet; to enkle senger, et bord til å gjøre lekser på, et skap til å henge klær, et vaskefat. Han beskriver et godt, men strengt opphold på Herdla.

– Vi måtte vaske gulvet hver morgen og sengen skulle være strukket. Det var nesten som å være i militæret. Hvis man ser på «Kompani Lauritzen», så var dette nesten strengere. Det var regler for alt, de hang på veggene, og lærerne fulgte oss opp, sier han.

Langt fra mor og far

– Det er nok litt ulikt hvordan man opplevde det, sier Fauskanger om tiden på Herdla.

– Jeg hadde en veldig god opplevelse av å gå der og synes det var veldig kjekt, sier han, men innrømmer at det første tiden borte fra mor og far var tøff.

– Det var første gang jeg var borte fra dem. Forferdelige greier. Det var ikke så få som grein de første dagene. Ofte var det moren som fulgte dem dit og hjalp dem å installere seg, og da hun dro grein de. Men det varte ikke mer enn en 14 dager, den hjemlengselen, sier han.

I dag har han gode minner fra skoledagene og trekker frem at mange som gikk der den gang beskriver det som den beste tiden i sitt liv.

– Det var en veldig god skole å gå på. Jeg ble veldig selvstendig. Lærdommen med internatet og fellesskapet der, var en utrolig god ballast videre.

Kald krig

Da Framholdskolen ble lagt ned i 1966, ble bygningen igjen tatt i bruk av militæret. Først som mobiliseringslager, senere som offiserforlegning for Kystartilleriet på Herdla fort. Ole Jacob Nordahl tjenestegjorde der i to omganger, fra 1981–1982 og 1985–1986; første gang som nestkommanderende for torpedobatteriet, andre gang som sjef. Det var kald krig og Nordahls avdeling var ansvarlig for å «i ytterste konsekvens avfyre missiler».

– Alt gikk egentlig ut på at det kunne skje noe. Herdla var rustet med soldater og skarpladde våpen. Det var helt andre tider, en helt annen følelse av alvor enn nå. Og oppi det hele var «Det blå huset», eller brakke 040, som vi kalte det, et sted for oss å bo.

Nesten så man skvetter

I Nordahls tid var leiren strengt avstengt og bevoktet. Han er glad for at området nå er tilgjengelig for alle og at «Det blå huset» skal få nytt liv.

– Det er nesten så jeg skvetter når jeg ser sivile der ute, spaserende omkring! Men det er kjempefint at stedet brukes. Jeg er jo stadig der ute og ser at byggene blir dårligere og dårligere, så det er fint at det blir liv i leiren, sier han.

Store planer

Med støtten fra Sparebankstiftelsen kan Bergen og Hordaland Turforening begynne arbeidet med å realisere sine planer.

– Dette blir et stort samlingssted med over 30 sengeplasser og rom for mange ulike aktiviteter. Våre egne organisasjonsgrupper vil bruke anlegget, men vi ser også for oss samarbeid med skoler, skoleklasser og lokale organisasjoner, sier daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Merete Yndestad.

Uendelige muligheter

Så langt det er mulig ønsker foreningen å bevare byggets særpreg utvendig, samtidig som det innvendig må tilpasses bruken av en moderne DNT-hytte. For eksempel vil baren «Herdlas siste skanse» bli omgjort til et industrikjøkken, for å betjene store grupper av besøkende. Planene er fortsatt i en tidlig fase, og DNT arbeider med tegninger og forprosjekt.

– Herdla har et enormt potensial, både til lands og til vanns. Her kan man drive med padling, vannsport, vindsurfing og andre ungdomsaktiviteter. Museet ligger like ved, det finnes konsertarenaer i området, og vi ønsker å samarbeide med andre aktører om større aktivitetsopplegg. Vi kaller det en «hytte», men det er et stort anlegg, sier hun.

Blir tilgjengelig for alle

– Jeg synes det er veldig kjekt at vi får en så flott hytte her ute, som så mange kan få glede av. Dette blir et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for alle her ute på Askøy. Samtidig får flere muligheten til å oppleve Herdla, som er et utrolig flott sted, sier banksjef i Sparebanken Norge på Askøy, Inga Merete Hjelmeland.

Mye som stemmer

Daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge Vest, Frank Johannesen, er glad for å kunne bidra til realiseringen av Det blå huset på Herdla. Han peker på at prosjektet er godt forankret i stiftelsens formål, og at det kombinerer flere samfunnsnyttige elementer i ett og samme tiltak.

– Det blå huset på Herdla er et prosjekt som treffer mange av verdiene vi ønsker å støtte gjennom Sparebanken Norge. Her kombineres friluftsliv, folkehelse, inkludering og bevaring av kulturarv på en måte som vil komme hele lokalsamfunnet til gode i mange år fremover, sier Johannesen.

Ikke vært der siden

Om alt går etter planen, vil «Det blå huset» stå klart i løpet av 2027. Tidligere internatskoleelev Roger Fauskanger er stadig på Herdla, men har ikke vært inne i bygningen siden han selv bodde der.

– Jeg synes det er helt topp at det skal fikses og at bygget tas i bruk. Det er fint ute på Herdla. Det er en fantastisk plass, sier han.