Vergemål
Trenger du eller noen du kjenner hjelp til å ivareta økonomi og viktige avgjørelser? Her forklarer vi hva vergemål, fremtidsfullmakt og legalfullmakt innebærer – og hva det betyr for deg som er kunde hos oss.
Tre ordninger – én felles hensikt
Vergemålsloven skiller mellom tre ordninger, alle tilpasset ulike behov og situasjoner.
- Fremtidsfullmakt er en skriftlig fullmakt du oppretter mens du ennå er i stand til det. Du bestemmer selv hvem som skal ta hånd om dine personlige og økonomiske interesser den dagen du ikke klarer det selv. Dette er en frivillig, privat ordning – og kan brukes i stedet for eller i tillegg til vergemål. Fullmakten må stadfestes av Statsforvalteren før den trer i kraft.
- Legalfullmakt lar nære familiemedlemmer hjelpe deg med dagligdagse økonomioppgaver du ikke klarer på egenhånd. Gjelder bare praktiske hverdagslige gjøremål.
- Vergemål – en offentlig ordning for deg som ikke kan ivareta interessene dine selv. Du får hjelp tilpasset akkurat din situasjon.
Les mer og få hjelp til veien videre på vergemal.no.
Hva krever samtykke fra Statsforvalteren?
Noen avgjørelser kan ikke vergen ta alene – de krever godkjenning fra Statsforvalteren:
- kjøp og salg av fast eiendom
- gjeldsstiftelse
- pantsettelse av eiendom eller påhefte av servitutt
- drift av fast eiendom
- kausjon for annens gjeld
- større gaver
- arveforskudd
- uttak fra kapitalkonto
- utlån av midler
- tegning av livsforsikring, livrente eller føderåd
Vergemål for mindreårige
Alle under 18 år er mindreårige og automatisk underlagt vergemål. Som regel er foreldrene verger i fellesskap, og vergemålet gjelder i hovedsak økonomi. Andre rettigheter reguleres av reglene om foreldreansvar. Kan ingen av foreldrene ivareta barnets interesser, oppnevner Statsforvalteren en ny eller midlertidig verge.
Dine rettigheter overfor oss
Ved frivillig vergemål beholder du som regel kontrollen over dine egne penger og eiendeler – så lenge du forstår konsekvensene av valgene dine.
Vergenes myndighet reguleres av mandatet fra Statsforvalteren. Har vergen disposisjonsrett til kontoene dine, kan vergen normalt opprette betalingskort og nettbank knyttet til disse kontoene.
Er du fratatt rettslig handleevne, beholder du – med mindre Statsforvalteren bestemmer noe annet – disposisjonsretten til brukskontoen som du får utbetalt lønn på.
Statsforvalteren forvalter midler som utgjør over to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G).
Hva er vergemål – og hvem bestemmer?
Vergemål for voksne er et frivillig hjelpetiltak for deg som på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse ikke klarer å ivareta interessene dine selv. Vergemålet skal tilpasses deg – og aldri være mer omfattende enn nødvendig.
Statsforvalteren kan opprette vergemål etter begjæring fra nære slektninger, lege eller deg selv. Begjæringsskjema finner du på vergemal.no.
I noen tilfeller kan tingretten frata en person den rettslige handleevnen.
Kjenner du noen som trenger hjelp?
Ta kontakt med Statsforvalteren i ditt fylke, eller finn mer informasjon på www.vergemal.no og www.statsforvalteren.no.
Ofte stilte spørsmål
Bestemmer jeg fortsatt over pengene mine når jeg har verge?
Ja, som hovedregel. Ved frivillig vergemål beholder du kontrollen over pengene og eiendelene dine, og du tar hånd om rettighetene dine selv så langt du forstår konsekvensene av det du gjør. Vergen er en hjelper, ikke en overordnet.
Er du fratatt rettslig handleevne, beholder du likevel disposisjonsretten til brukskontoen der lønnen din kommer inn – med mindre Statsforvalteren har bestemt noe annet.
Hva er vergemål?
Hva gjør jeg hvis jeg kjenner noen som trenger verge?
Start på vergemålsportalen vergemal.no. Der finner du både informasjon og søknadsskjema. Du kan også kontakte Statsforvalteren i ditt fylke for å få veiledning – se statsforvalteren.no.
Søknaden kan komme fra personen selv, fra nære slektninger eller fra lege.
Hva innebærer vergemål for barn under 18 år?
Alle under 18 år er mindreårige, og har verge i kraft av alderen sin. For barn handler vergemål i hovedsak om økonomi – resten følger av reglene om foreldreansvar.
Som regel er foreldrene verger i fellesskap. Kan ingen av foreldrene ivareta barnets interesser, oppnevner Statsforvalteren en ny eller midlertidig verge.
Hva kan vergen gjøre i banken?
Det står i mandatet Statsforvalteren har gitt vergen. Ved vergemål for økonomiske forhold har vergen normalt
- disposisjonsrett til brukskontoene dine
- innsyn i de kontoene vergen disponerer
- rett til å inngå avtale om bankkort
- rett til å opprette nettbank og mobilbank knyttet til disse kontoene
Vergen kan ikke gjøre mer enn det mandatet og vergemålsloven åpner for.
Hvem bestemmer at noen skal ha verge?
Statsforvalteren oppretter vergemål. Det kan skje etter søknad fra deg selv, fra nære slektninger eller fra lege. Statsforvalteren kan også opprette vergemål på eget initiativ hvis de får melding om at noen trenger hjelp.
I noen få tilfeller kan tingretten frata en person den rettslige handleevnen. Det er en langt mer inngripende ordning enn vanlig vergemål.
Hvem regnes som nærstående – og i hvilken rekkefølge?
Hvilke beslutninger må Statsforvalteren godkjenne?
Større disposisjoner krever samtykke fra Statsforvalteren. Det gjelder blant annet:
- kjøp og salg av fast eiendom
- å ta opp lån
- å pantsette eller registrere en rettighet på eiendom
- drift av fast eiendom
- kausjon for andres gjeld
- større gaver og arveforskudd
- uttak fra sparekonto
- utlån av midler
- å tegne livsforsikring, livrente eller føderåd
Hvordan kan mindreårige og personer under vergemål levere egenerklæring?
Foreldre kan signere egenerklæringen for mindreårige, og verger signerer for personer over 18 år som er fratatt rettslig handleevne. Verger kan signere for personer under vergemål dersom dette er omfattet av vergefullmakten.
Signerer du som oppnevnt verge eller etter annen fullmakt, må du oppgi i kraft av hvilken rolle du signerer, og legge ved bekreftet kopi av fullmakten.