Dødsbo - ta ting i riktig rekkefølge

Når noen går bort, etterlater de seg verdier og gjeld. Dette kaller vi et dødsbo. I tillegg til formue og gjeld, består dødsboet av innbo, løsøre, rettigheter og forpliktelser. Dette ivaretas av arvingene til den avdøde.

Med skifte menes oppgjør og fordeling av boet. Det er ulike former for skifte:

Uskifte: Ektefelle/samboer overtar gjeld og formue, og selve oppgjøret og fordelingen av boet utsettes.

Privat skifte: Ved et privat skifte overtar arvingene avdødes gjeld og påtar seg forpliktelsene til å gjøre opp boet.

Offentlig skifte: Arvingene påtar seg ikke gjelden til avdøde, og det oppnevnes en advokat som er bobestyrer for skifte.

Vi kan forklare forskjellene og hva de betyr i praksis – også økonomisk.

En skifteattest gir arvingene rett til å disponere den avdødes eiendeler. Det er tingretten i den avdødes rettskrets som utsteder skifteattesten. Arvingene ber om skifteattest ved å sende tingretten «Erklæring om privat skifte av dødsbo» i utfylt og undertegnet stand.

Når en kunde dør, stopper alle eFakturaer, AvtaleGiroer og faste overføringer og betalinger. Kontoen til avdøde sperres for bruk, men vil fremdeles kunne motta innbetalinger. Leverandører av tjenester sender vanligvis papirfaktura istedenfor, noe som ofte gjør det enklere å administrere overgangen for pårørende.

Faste trekk fra avdødes konto til boliglån i Sparebanken Norge fortsetter inntil boligen er overdratt eller solgt. Dersom avdøde hadde lån, ber vi etterlatte ta kontakt med oss for videre rådgivning.

Dersom avdøde hadde forsikringer, ber vi dere ta kontakt med forsikringsselskapene for å ivareta fremtidige betalinger eller endringer.

Avdødes midler blir stående på konto til vi mottar skifteattesten. Banken kan betale begravelsesutgifter, strøm og forsikring frem til det er avklart en fullmektig og en bokonto.

Bankkort og kredittkort blir sperret for bruk så fort banken mottar beskjed om dødsfallet. Vi anbefaler at etterlatte klipper kortene og kaster dem.

Dersom avdøde hadde kredittkortgjeld, må beløpet betales inn så raskt som mulig, normalt innen to uker fra arving har fått beskjed om dette.

Ja, arvinger kan få tilsendt kontoutskrifter tre måneder tilbake i tid fra dødstidspunktet ved å henvende seg til banken.

Først må banken ha mottatt skifteattest eller formuesfullmakt utstedt av tingretten. Etter det, kan informasjon om gjeld og formue gis til arvinger.

Utover dette er innsyn i disposisjon av konto før dødsdato taushetsbelagt i henhold til Finansforetaksloven § 16-2. Er det særlige grunner for at ytterligere innsyn er relevant for oppgjøret, skal det begrunnes skriftlig. Det er likevel strenge krav til utlevering, og banken vil vurdere om det er grunnlag for dette eller ikke.

Avdødes bruk av kontoer er taushetsbelagt etter loven, og vi kan derfor ikke opprette nettbanktilgang til avdødes kontoer.

Dersom den som er ansvarlig for boet har vært disponent på konto frem til dødsfallet, kan tilgangen til konto fortsette med en gang skifteattest og eventuelle fullmakter er behandlet av banken.

Dersom ansvarlig for boet ikke har vært disponent til konto tidligere, anbefaler vi at du oppretter en egen konto for boet i nettbanken. Regninger, fordeling av arv og liknende kan da utføres fra denne bokontoen.

En begunstiget er en som er valgt ut til å motta en forsikringsutbetaling når en person er død. Dette gjelder uansett hva som står i arveloven.

Arveloven bestemmer hvem som arver og hvordan verdiene skal fordeles mellom de etterlatte. Enkelte slektninger, som ektefelle og barn, har krav på en del av arven. Dersom det er mye midler i boet, eller dersom det ikke finnes slektninger som arver etter loven, kan et testamente avgjøre hva som skjer med midlene. Les mer om arv på …

Når noen dør, oppretter banken oftest en bokonto som kan disponeres av fullmektige i boet. Kontoen kan først opprettes etter at banken har fått tilsendt skifteattest og fullmakt. Vi anbefaler at arvingene oppretter denne bokontoen, da dette gjør det enklere å disponere midlene og betale regninger.

Ja, det koster [priselement] å gjøre opp et dødsbo. Beløpet belastes avdødes konto før det eventuelt opprettes en bokonto i avdødes navn / midler overføres til fullmektig for boet.

Behandlingstiden for et dødsbo i banken varierer, alt etter hvilke kontoer, produkter og tjenester den avdøde hadde hos oss. For at oppgjøret skal gå så kjapt som mulig, anbefaler vi at dere sender inn all nødvendig informasjon til banken digitalt så fort dere kan.

Vi sender ut bekreftelse på oppgjøret til alle etterlatte når dødsboet er ferdigbehandlet.

Det er ikke renter på en bokonto. Dette skal være en midlertidig konto for å gjøre opp boet.

Dersom ingen arvinger overtar dødsboet, avslutter tingretten dødsboet uten å gjøre noe med det. Staten har egne regler for hva som skal skje videre med eventuell gjeld og formue.

En bobestyrer er en advokat som er oppnevnt av tingretten til å ordne alt i forbindelse med bobehandling av et offentlig skifte.

Boliglånet forsetter inntil banken får beskjed om at lånet skal overføres eller at boligen skal selges.

Vi anbefaler at etterlatte tar kontakt med rådgiver i banken for å lage en god plan på hva som skal skje med lånet. Rådgiveren kan også hjelpe med avdragsfrihet av lånet, eller med å flytte lånet over til gjenlevende.

En medlåntaker er en av låntakere på et lån. Et typisk eksempel er når et par har et felles boliglån der én er hovedlåntakeren og den andre er medlåntakeren. Begge er ansvarlige for lånet.

Enkeltpersonforetak inngår i dødsboet til den avdøde.

Gjenlevende ektefelle som har overtatt boet i uskifte, kan overta enkeltpersonforetaket etter ektefelle og beholde samme organisasjonsnummer. Når enkeltpersonforetaket er registrert med ny innehaver i Brønnøysundregisteret, kan ny innehaver overta kontoen på foretaket.

Du kan lese mer om overtakelse av enkeltpersonforetak hos Brønnøysundregisteret på brreg.no.

Venter du penger fra skatt på avdøde, kan du sende melding til Skatteetaten om hvilket kontonummer midlene kan settes inn på. Midlene kan settes inn på en bokonto, eller direkte til fullmektiges konto. Les mer på skatteetaten.no.

Ved dødsfall i utlandet, kontakter lokale myndigheter ambassaden for å registrere dødsfallet. Ambassaden sender melding videre til Skatteetaten for registrering av dødsfallet i Folkeregisteret. Er avdøde norsk statsborger, utstedes skifteattest i Norge. Dersom avdøde bodde i utlandet, og har utvandret fra Norge, kreves det et dødssertifikat samt skifteattest på hvem som er arvinger etter avdøde.

Ulike land og stater har forskjellige regler for hvilken dokumentasjon som blir utstedt i forbindelse med dødsfall og skifte. Den dokumentasjonen som må leveres inn til banken må være på norsk eller engelsk og inneholde følgende:

• Være utstedt av offentlig myndighet
• Stadfestning om at kontoeier er død
• Informasjon om hvem som kan gjøre opp boet
• Dersom det er flere som skal gjøre opp boet, må dokumentasjonen også inneholde samtykke eller fullmakt fra alle
• Legitimasjon for de som kan gjøre opp boet (må inneholde signatur)
• Papirene må være i original format eller som attestert kopi med rett kopi

Når avdøde har utenlandsk adresse, trenger banken mer informasjon enn vanlig.

Før vi kan gi ut kundeopplysninger og kundeforholdet avsluttes, trenger vi kopi av dødsattesten, i tillegg til et testament eller annet arvedokument.

Dokumentene må være bekreftet og verifisert av notarius publicus i hjemlandet til avdøde / landet der avdøde har adresse. Arvedokumentet må være oversatt til norsk eller engelsk av en autorisert translatør, og dokumentet må opplyse om midlene i Sparebanken Norge.

Når vi skal avslutte kundeforholdet til en person som er gått bort og overføre midler utenlands, trenger vi mottakers navn, adresse, kontonummer, BIC-adresse, IBAN-nummer, Swift-/Fedwire-nummer, i tillegg til bankens navn og adresse. Denne informasjonen må dokumenteres av mottakerbanken.

Oppdrag må undertegnes av den eller de som handler på vegne av boet. Utenlandske statsborgere som ikke er kunder hos oss, må sende inn kopi av pass med signatur, bekreftet av notarius publicus i hjemlandet.